Tar stille vare på alle rundt seg
Stille av natur, og likevel er hukommelsen svært konkret. Hvem som ikke tåler hva, hvem som var syk i forrige uke — det blir liggende, og det går rett over i neste gjøremål. Omsorgen hos dem som svarte slik har ingen kunngjøring i seg: ingenting settes i scene, det er rett og slett allerede ordnet før noen rekker å merke det. Derfor synes det ikke mens du er der, og synes bare når du ikke er der.
Det som henger seg opp, er det som kommer etterpå. Noe du gjorde én gang blir til en regel, og en plikt ingen noensinne har tildelt deg, blir en du ikke har lov til å bryte. Sier den andre «Du trenger virkelig ikke», er det ikke vedkommende som gjør at du ikke får sluppet taket, det er regelen du satte selv. Det ligner på å føre et privat regnskap over arbeid ingen har bedt om, og det regnskapet får ingen andre se.
Derfor ser skuffelsen ut som om den smalt en dag uten forvarsel. For deg hadde den samlet seg lenge; for alle rundt deg er det første gang de hører om den. Du sier til deg selv at du ikke var ute etter takk, og likevel finnes det et tydelig punkt der det svir når alt går forbi uten et ord.
Én ting i dag — ta én av tingene du allerede har gjort, og si det først: «Dette har jeg gjort».
Du får kraft av arbeid som når mennesker direkte. Stillinger der du med egne øyne ser hvem det du gjorde, hjalp, og hvordan — å pleie, undervise, ta imot og passe på. Motsatt mister det lett mening der mennesker bare framstår som tall, og der resultatet først kommer om flere år. ⚠️ Ikke se på navnet på yrket, men på om du får se hvem det du gjorde, når fram til.
Du blir stille ved siden av, lenge. Du sier lite, og likevel merker du forandringen hos den andre og passer på uten at det synes. Derfor kjenner de som kjenner deg, deg dypt. ⚠️ Men veien dit er lang. I de første par møtene åpner du deg sjelden, så du blir lett lest som likegyldig eller som en som holder folk på avstand, og det første inntrykket gjør ofte at sjansen til å komme nærmere lukker seg før den i det hele tatt har kommet — prøv selv å ta den første kontakten med noen du nettopp har møtt.
Velges den andres fire bokstaver, leses hver akse som samme eller ulik bokstav — det er åringene mellom to mennesker.