I dag
En tynn flis igjen lavt i øst, like før soloppgang. Bare folk som allerede er våkne før daggry, får se den, og det gjør den til den minst sette fasen i måneden. Den mørke delen av skiven lyser svakt av jordskinn, akkurat som ved voksende sigd, bortsett fra at den opplyste kanten nå er på den andre siden. Om noen dager blir den slukt av lyset fra Solen, nymånen kommer, og runden er sluttet. Siden Månen først kommer opp like før daggry, ligger det meste av natten mørk — dette er en av de beste ukene i måneden for stjerner og Melkeveien. I mørketida nord for polarsirkelen finnes det ingen soloppgang å regne fra, og siden den tynne sigden alltid holder seg nær Solen, blir den da liggende under horisonten.
Den siste strekningen før runden lukkes. Tradisjonen leste den som tiden for å hvile — det er ingenting igjen å fylle før neste nymåne, og presser du på her, begynner du den nye runden allerede sliten. Stryk én ting fra dagens liste. Og skriver du ned, om enn bare kort, hva den siste måneden har etterlatt deg, blir det mye lettere å velge hva du skal begynne med ved nymånen om noen dager. Å hvile er ikke å stoppe; det er tiden da det neste blir bestemt.
Bare den som er våken før daggry, får se denne himmelen. Rundt en time før soloppgang: se lavt mot øst. Sammen med den tynne sigden er det her planetene som bare er synlige ved daggry, pleier å stå. Jordskinnet ligger over den mørke delen av skiven akkurat som ved voksende sigd, bortsett fra at den opplyste kanten er på den andre siden denne gangen. Og siden Månen først kommer opp like før daggry, er stjernekikking midt på natten bare slått av nymåneuken — alt fra kveld til rett før daggry er mørk himmel.
Det siste som går inn i mørket, er vestkanten av månen. Grimaldi, som ligger langs nedre kant av Stormhavet, har en av de mørkeste bunnene på hele månen og skiller seg ut som en svart flekk selv i håndkikkert. Nord i det samme havet ligger Aristarchus, det lyseste krateret på månens forside — det er ungt, så materialet som ble gravd ut, er fortsatt lyst, og når jordskinnet lyser opp den mørke delen, fanges det iblant opp som et punkt som lyser alene der inne. Det står lavt mot øst i grålysningen, så du trenger en plass med fri sikt.
Nær terminatoren stryker sollyset så vidt langs overflaten, og skyggene blir mange ganger lengre — måneterreng ser du best når det ligger ved terminatoren, ikke ved den lyseste fullmånen. Terminatoren flytter seg omtrent 12 grader i døgnet, så terrenget som står her, gir plass til det neste i løpet av tre–fire dager. Datoen for neste fase nedenfor er også datoen denne listen skifter.
Jaktmånen. Måneden for jakt over de tomme åkrene etter innhøstingen, med vinteren i vente. Som med innhøstingsmånen kommer månen opp tidlig på kvelden natt etter natt i denne perioden, så det lå lys igjen over landskapet lenge etter solnedgang — samme fenomen som i forrige punkt, og desto tydeligere jo lenger fra ekvator du er. At de to navnene står side om side, er ingen tilfeldighet — å høste og å jakte delte det samme lånte lyset. Hos oss er dette elgjaktens måned, og på primstaven begynner vinterhalvåret ved vinternettene 14. oktober.
⚠️ Disse navnene er kommet ut av årstidene på den tempererte nordlige halvkule, i Nord-Amerika og Europa. Sør for ekvator er årstidene snudd, så navnene og den faktiske himmelen glir fra hverandre — januars ulvemåne faller midt på høysommeren der nede, og julis bukkemåne midt på vinteren. Det er derfor vi presenterer dem i stedet for å flytte dem over som de står. Og det er ikke bare navnene som glir fra hverandre — selve himmelen er snudd på hodet. Junifullmånen, som er beskrevet over som lavtgående, er den som går aller høyest sør for ekvator, og innhøstingsmåne-effekten, der måneoppgangen knapt forskyves fra kveld til kveld, kommer der i mars i stedet for i september. Leser du dette under sørhimmelen, så forskyv hver årstid i teksten med et halvt år.
title
Beregnet i sanntid ut fra ekte månebanemekanikk (astronomy-engine) — ikke en fast tabell, datoene forskyver seg litt hvert år.