Slå opp drømmen din blant 150 symboler fra en bok fra 1901
Kropp og selv
Å se sin egen tunge betyr at ord fører til at du blir sett skjevt på. En annens tunge står for prat som går rundt, og en tunge som ikke lystrer, for et ord som glapp.
Hvem sin tunge det var, og om den lystret, skiller greinene. De gamle drømmebøkene leste det å se på sin egen tunge som andres skjeve blikk, og det å se en annens tunge som et sted der praten går. Drømmer der tungen stivner så ordene ikke kommer, der du biter deg i tungen, og der ordene stadig floker seg, ble alle lagt til det å vokte munnen. Å våkne uten å ha fått sagt det du ville, og å snakke uten at det når fram til den andre, ble skilt ut hver for seg. Å se noen føre ordene dine videre, ble lest som baksnakk. Tungen gjør de minste bevegelsene i kroppen, men et ord som først er ute, lar seg ikke hente inn, og derfor har den lenge vært behandlet som stedet der ordets tyngde ligger. Uttrykk om å slippe tungen løs kommer av samme tone. Da kan du tenke over om det står igjen noe du ikke burde sagt, eller tvert imot noe du ikke fikk fram.
Det samme tegnet leses ulikt fra menneske til menneske. For den som vokste opp redd for hunder, kan en hund umulig bety det samme som for den som vokste opp sammen med hunder. Derfor kommer det du selv har opplevd rundt det tegnet, foran hvilken som helst forklaring i et leksikon. Deretter kommer følelsen. Etter noen dager faller handlingen som regel fra hverandre, og igjen står bare om du var redd eller trygg, om du hadde det travelt eller kjente savn. At det dukket opp en slange, sier mindre enn om du var skrekkslagen eller rolig i akkurat den stunden. Og siden en drøm spres raskt i løpet av noen minutter etter oppvåkningen, gjør det stor forskjell om du skriver ned så lite som én linje straks du åpner øynene. Du trenger ikke prøve å få orden på scenene, for ordene og stemningen som dukker opp, holder i massevis. Når du bruker dette leksikonet, er det også bedre å ikke lese ett oppslagsord for seg, men å legge det ved siden av følelsen som ble igjen, og se om det stemmer. Kom det flere tegn, kan du heller brette ut noen av dem samtidig og lete etter linjen de deler. Passer det ikke, så passer det rett og slett ikke.
Om det samme marerittet kommer igjen uke etter uke, om kroppen ofte ikke lar seg røre når du sovner eller våkner, eller om du våkner flere ganger hver natt slik at dagene blir tunge, er det ikke noe drømmetydning løser. Det betyr ikke at det er noe skremmende, men at det ikke er den slags sak som blir bedre av at du slår opp et tegn. Varer en slik tilstand i månedsvis, er det verdt å snakke med noen som arbeider med søvn. Selv om det ikke er stort, har du lov til å spørre. Dette leksikonet er lesestoff for moro skyld, ikke en konsultasjon. Ingen oppslagsord her forteller noe om tilstanden i kroppen eller sinnet ditt.
Denne listen kommer fra «Ten Thousand Dreams Interpreted», som Gustavus Hindman Miller ga ut i USA i 1901. Den har form av et leksikon der tegn står som oppslagsord med en kort tydning til hvert av dem, og opphavsretten er utløpt, så i dag er det fritt materiale som hvem som helst kan lese. Skjelettet i tydningene her er den boken; bare setningene er skrevet om til moderne norsk. Om hvem Miller var som menneske, er det ikke bekreftet stort, så det lar vi ligge. Sikkert er derimot at listen er dokumentet fra en bestemt tid og en bestemt kultur. I datidens USA ble slike drømmebøker solgt bredt som folkelige utgivelser, og dette var en av dem. Derfor heller fargen i tydningene ofte mot det som opptok folk den gangen: husholdning, handel og giftermål. Av samme grunn leser en annen trakt det samme tegnet annerledes. Den koreanske skikken med å se en grisedrøm som varsel om eiendom, eller å holde taemong for seg, finnes ikke i denne listen i det hele tatt. Det handler ikke om hvilken side som har rett; se det som en liste med tydelig opphav.
Spør mer
Tradisjonell drømmesymbolikk, offentlig kilde fra 1901.